somerferien del 10
han tenkte litt over den siste wooferen til ewan i det han gikk mot bilen.
han likte alltid de så godt. i særhet reisebrevene som hadde kommet i det
siste. der var det humor. men den siste inneholdt jo bare en hel masse om
fotball og iniesta. alltid interessant å få en idé om hva som foregår inni
i hodet til ewan, men oppskrytte spillere og den debatten var han ikke så
opptatt av.
ganske utrolig at ikke koop visste hva ewan mente med 'no end product'.
sjøl var han helt klart et 'end product'. kanskje nærmere bestemt et 'chip
end product'. ikke noe fuzz, fiks fakseri eller jåleri. bare avslutte med
en chip. det var fasit det. det siste straffesparket til paraguay i konken
mot japan var et mål etter hans hjerte. det var det fotball handlet om.
chipping.
klokka nærmet seg tolv. han hadde fått litt ekstra tid til å forberede seg
i dag. 12 hundre var det møte på jobb. han skulle holde et innlegg om
effektivisering og agenda. sjøl hadde han ikke vært veldig effektiv i
arbeidet med dette innlegget. ikke hadde han holdt seg til agenda heller.
han hadde sittet oppe i hele natt og spilt world of warcraft. vel hadde
han fått bygd opp spilleren sin med en god del mer mana og power, men
innleggsbeinet hadde ikke akkurat fått så mye mer kjøtt på seg. han fikk
ta det litt på sparket. kunne jo ikke være så vanskelig. han svingte ut
småveiene og ut på europaveien. ikke lenge etter var han fremme på kjevik.
1155. 2 min senere kom han inn på møterommet. han var sist. som alltid.
det var 12 stk der. 7 fra kjevik og resten fra værnes. 4 menn og 1 dame
hadde tatt turen ned fra trøndelag. hun var ikke så verst. litt gammel
kanskje, men fasit likte de litt modne. det var en ledig stol ved siden av
hun. fasit satt seg der. møtet var i gang. han tok frem mappa og la den
foran seg. det var en flott mappe. "semper fi" stod det med store
bokstaver på forsiden. han hadde skrevet det sjøl. litt kul militærslang
gjorde seg nok. han åpnet den ikke for da ville jo folk se hva han hadde
inni. ingenting. absolutt ingenting var inni mappa. fasit fulgte ikke med
på møtet. han mistet møtelederen på 'hei, alle sammen..' det gjorde han
alltid. tankene fløy hit og dit. nå var de på rimi. skulle han ha pizza i
dag eller skulle han bare ta en fjordlands kjøttkaker. det var jo ikke så
dyrt. 39.90 var det ikke? enkelt å lage samtidig som man blir mett. fasit
var så langt inne på rimi at han ikke merket det med en gang, men da hånda
hennes ble på låret hans skjønte han at det var mer enn en tilfeldig
berøring. stresset kikket han opp for å se om noen andre fikk det med seg.
det var det heldigvis ikke. alle var opptatt med møtevirksomheten.
herregud! hva er det som skjer, tenkte fasit. glidelåsen var oppe nå og
hånda hennes smøg seg innover og tok et godt grep om utstyret, som
selvfølgelig hadde begynt å bevege på seg. fasit klarte ikke mer av denne
stressede situasjonen. tenk hvis noen så det. han tok diskret tak i hånda
hennes og tok den vekk. i første pausen gikk han rett inn på do for å hive
kaldt vann i ansiktet. like etter hørte han at det gikk i døra bak ham.
det var dama fra møtet. hun tok tak i han og nærmest kastet fasit inn i
båsen. hun presset fasit ned på doen.
- nå har jeg fantasert om kuken din i en time snart, åpnet hun med.
Svetten drev av ham, nå hadde han sjansen, og det var ingenting han heller ville, Han kremtet og hvisket hest, ”bare forsyn deg baby, pølseboden er åpen.”
Værnesdama så spørrende på ham. ” Pølseboden? Det er jeg som er i besittelse av pølseboden og ikke du. Alle vet jo at pølseboden er en betegnelse på det kvinnelige kjønnsorganet, og ikke på det mannlige.”
Begjæret som bare for noen få sekunder siden hadde brent i ham som et bål, var med ett slukket. Hvordan kunne hun si noe sånt?
”Javel, så du mener at man stikker pløser inn i pølseboden?” sa han, og merket at han begynte å bli irritert. ”Pleier du å ta med deg pølser, stikke en tur i en kiosk eller pølsebod som er åpen, og levere dem der?”
”Nå er du bare barnslig, sa Værnesdama. Jeg har en bod som kan åpnes, og når den er åpen ønsker jeg at noen, i dette tilfellet du, skal stikke en pølse inn i den. Derfor kaller jeg det en pølsebod.”
Dette var bare tåpelig, Fasit hadde mistet lysten helt, Kverulantsex var rett og slett ikke noe for ham. Han hadde alltid tenkt at når noen åpnet glidelåsen i buksa hans så var pølseboden åpen, og hvis hun ikke skjønte det, kunne hun bare ha det så godt.
Han gikk inn igjen på møterommet for å gjøre seg klar. Pausen var snart slutt og om noen få minutter skulle han holde et foredrag om agenda og effektivisering. Han hadde jo ikke planlagt noenting, så han fikk bare improvisere slik han pleide.
Snart var alle på plass, møteleder introduserte Fasit, som reiste seg opp, rensket stemmen og begynte:
”Agenda. Smak litt på ordet. Hvilke assosiasjoner får dere? Møter som er godt planlagt kanskje? Javel. Noen tenker kanskje at det kan være et negativt ladet ord, som i ”det var tydelig at han hadde en agenda”, eller verre ”han hadde tydeligvis en egen agenda”. Hvem har vel lyst til å bli beskyldt for å ha en egen agenda? Ingen av dere vil vel det, tenker jeg. Og jeg kan fortelle dere at det samme gjelder for meg, så derfor har jeg ingen agenda i dag.”
Fasit så ut på tilhørerne, dette gikk jo som han hadde tenkt, ingen fulgte med, tankene deres var helt andre steder, og de hadde ikke peiling på hva han snakket om. Han pustet lettet ut, avsluttet innlegget med noe tåkeprat om hvor viktig det var med effektivisering, og takket for seg.
Noen timer senere var møtet slutt. Fasit var fornøyd med arbeidsdagen, han hadde ikke blitt gjennomskuet i dag heller.
Dette måtte feires. Han satte seg i bilen, svingte kjapt hjemom for å få seg litt mat, det ble Fjordlands i dag også, skiftet tøy, men gadd ikke å dusje, tok seg en kjapp ”balkanvask” i stedet, et militært uttrykk, svært utbredt blant FN-soldater, for bare å smøre deo oppå den gamle svetten, og småjogget så ned til TTT som skulle ha fest.
Da han kom ned til TTT kunne han høre at festen var i full gang, ”Oa hele natten” pumpet ut fra høytalerne, noe Fasit fant en smule besynderlig da han hadde ventet å høre ”Sommertider”. Han gikk opp de par tre trappetrinnene og ringte på.
han tenkte litt over den siste wooferen til ewan i det han gikk mot bilen.
han likte alltid de så godt. i særhet reisebrevene som hadde kommet i det
siste. der var det humor. men den siste inneholdt jo bare en hel masse om
fotball og iniesta. alltid interessant å få en idé om hva som foregår inni
i hodet til ewan, men oppskrytte spillere og den debatten var han ikke så
opptatt av.
ganske utrolig at ikke koop visste hva ewan mente med 'no end product'.
sjøl var han helt klart et 'end product'. kanskje nærmere bestemt et 'chip
end product'. ikke noe fuzz, fiks fakseri eller jåleri. bare avslutte med
en chip. det var fasit det. det siste straffesparket til paraguay i konken
mot japan var et mål etter hans hjerte. det var det fotball handlet om.
chipping.
klokka nærmet seg tolv. han hadde fått litt ekstra tid til å forberede seg
i dag. 12 hundre var det møte på jobb. han skulle holde et innlegg om
effektivisering og agenda. sjøl hadde han ikke vært veldig effektiv i
arbeidet med dette innlegget. ikke hadde han holdt seg til agenda heller.
han hadde sittet oppe i hele natt og spilt world of warcraft. vel hadde
han fått bygd opp spilleren sin med en god del mer mana og power, men
innleggsbeinet hadde ikke akkurat fått så mye mer kjøtt på seg. han fikk
ta det litt på sparket. kunne jo ikke være så vanskelig. han svingte ut
småveiene og ut på europaveien. ikke lenge etter var han fremme på kjevik.
1155. 2 min senere kom han inn på møterommet. han var sist. som alltid.
det var 12 stk der. 7 fra kjevik og resten fra værnes. 4 menn og 1 dame
hadde tatt turen ned fra trøndelag. hun var ikke så verst. litt gammel
kanskje, men fasit likte de litt modne. det var en ledig stol ved siden av
hun. fasit satt seg der. møtet var i gang. han tok frem mappa og la den
foran seg. det var en flott mappe. "semper fi" stod det med store
bokstaver på forsiden. han hadde skrevet det sjøl. litt kul militærslang
gjorde seg nok. han åpnet den ikke for da ville jo folk se hva han hadde
inni. ingenting. absolutt ingenting var inni mappa. fasit fulgte ikke med
på møtet. han mistet møtelederen på 'hei, alle sammen..' det gjorde han
alltid. tankene fløy hit og dit. nå var de på rimi. skulle han ha pizza i
dag eller skulle han bare ta en fjordlands kjøttkaker. det var jo ikke så
dyrt. 39.90 var det ikke? enkelt å lage samtidig som man blir mett. fasit
var så langt inne på rimi at han ikke merket det med en gang, men da hånda
hennes ble på låret hans skjønte han at det var mer enn en tilfeldig
berøring. stresset kikket han opp for å se om noen andre fikk det med seg.
det var det heldigvis ikke. alle var opptatt med møtevirksomheten.
herregud! hva er det som skjer, tenkte fasit. glidelåsen var oppe nå og
hånda hennes smøg seg innover og tok et godt grep om utstyret, som
selvfølgelig hadde begynt å bevege på seg. fasit klarte ikke mer av denne
stressede situasjonen. tenk hvis noen så det. han tok diskret tak i hånda
hennes og tok den vekk. i første pausen gikk han rett inn på do for å hive
kaldt vann i ansiktet. like etter hørte han at det gikk i døra bak ham.
det var dama fra møtet. hun tok tak i han og nærmest kastet fasit inn i
båsen. hun presset fasit ned på doen.
- nå har jeg fantasert om kuken din i en time snart, åpnet hun med.
Svetten drev av ham, nå hadde han sjansen, og det var ingenting han heller ville, Han kremtet og hvisket hest, ”bare forsyn deg baby, pølseboden er åpen.”
Værnesdama så spørrende på ham. ” Pølseboden? Det er jeg som er i besittelse av pølseboden og ikke du. Alle vet jo at pølseboden er en betegnelse på det kvinnelige kjønnsorganet, og ikke på det mannlige.”
Begjæret som bare for noen få sekunder siden hadde brent i ham som et bål, var med ett slukket. Hvordan kunne hun si noe sånt?
”Javel, så du mener at man stikker pløser inn i pølseboden?” sa han, og merket at han begynte å bli irritert. ”Pleier du å ta med deg pølser, stikke en tur i en kiosk eller pølsebod som er åpen, og levere dem der?”
”Nå er du bare barnslig, sa Værnesdama. Jeg har en bod som kan åpnes, og når den er åpen ønsker jeg at noen, i dette tilfellet du, skal stikke en pølse inn i den. Derfor kaller jeg det en pølsebod.”
Dette var bare tåpelig, Fasit hadde mistet lysten helt, Kverulantsex var rett og slett ikke noe for ham. Han hadde alltid tenkt at når noen åpnet glidelåsen i buksa hans så var pølseboden åpen, og hvis hun ikke skjønte det, kunne hun bare ha det så godt.
Han gikk inn igjen på møterommet for å gjøre seg klar. Pausen var snart slutt og om noen få minutter skulle han holde et foredrag om agenda og effektivisering. Han hadde jo ikke planlagt noenting, så han fikk bare improvisere slik han pleide.
Snart var alle på plass, møteleder introduserte Fasit, som reiste seg opp, rensket stemmen og begynte:
”Agenda. Smak litt på ordet. Hvilke assosiasjoner får dere? Møter som er godt planlagt kanskje? Javel. Noen tenker kanskje at det kan være et negativt ladet ord, som i ”det var tydelig at han hadde en agenda”, eller verre ”han hadde tydeligvis en egen agenda”. Hvem har vel lyst til å bli beskyldt for å ha en egen agenda? Ingen av dere vil vel det, tenker jeg. Og jeg kan fortelle dere at det samme gjelder for meg, så derfor har jeg ingen agenda i dag.”
Fasit så ut på tilhørerne, dette gikk jo som han hadde tenkt, ingen fulgte med, tankene deres var helt andre steder, og de hadde ikke peiling på hva han snakket om. Han pustet lettet ut, avsluttet innlegget med noe tåkeprat om hvor viktig det var med effektivisering, og takket for seg.
Noen timer senere var møtet slutt. Fasit var fornøyd med arbeidsdagen, han hadde ikke blitt gjennomskuet i dag heller.
Dette måtte feires. Han satte seg i bilen, svingte kjapt hjemom for å få seg litt mat, det ble Fjordlands i dag også, skiftet tøy, men gadd ikke å dusje, tok seg en kjapp ”balkanvask” i stedet, et militært uttrykk, svært utbredt blant FN-soldater, for bare å smøre deo oppå den gamle svetten, og småjogget så ned til TTT som skulle ha fest.
Da han kom ned til TTT kunne han høre at festen var i full gang, ”Oa hele natten” pumpet ut fra høytalerne, noe Fasit fant en smule besynderlig da han hadde ventet å høre ”Sommertider”. Han gikk opp de par tre trappetrinnene og ringte på.
