han løp nedover gata. klokka var langt over avtalt tid. han skulle være hjemme for en halvtime siden. vel inne i bygården så han det han hadde fryktet. tobias og gjengen stod der. de pleide alltid å plage han. men han måtte forbi så han fikk håpe de ikke så han i dag. det gjorde de selvfølgelig. de tok tak i lua hans som han alltid gikk med og kastet den mellom seg. når de omsider var ferdige kastet de lua i en pytt. han plukket opp den skitne lua si og gikk opp i leil i 2 etasje. der møtte han tanta si. det var hun han bodde oss for tiden. han fryktet alltid dette. hun var så streng:
- var har du varit?
- jag har varit ute med en kompis.
- det var middag för en halvtime senn.
- jag vet. men polarne i gården hindrade meg.
- hva har hendt med din lue?
- polarna..
- skulda inta på dom polarne hela tiden.
- eta opp din mat nu och gå upp på ditt rum.
han spiste maten sin og løp opp på rommet sitt. der fant han frem det kjæreste han hadde og satta i gang.
bom bom bom bom bom bom bom. tonene satt i dag, tenkte han. men han måtte selvfølgelig bli avbrutt.
- tubabulle!! telefon til deg!
han la fra seg tubaen og løp ned.
- hej, busæt. hur mår ni?
- hei, skal du være med ut.
- vent litt. tante, kan jag få gå och besøka busæt?
- ja, men inte bli sän.
- ok, jag kommer. sees, busæt.
bulle tok på seg skoene, fant ei ny lue, hentet tubaen på rommet og løp ned i byen for å møte bestevennen sin.
- tjena, busæt. hur er läget?
- du trenger ikke snakke svensk lenger. tanta di er ikke her.
- stemmer. glemmer meg vekk litt. bare krise hvis jeg glemmer meg hjemme. dumt at det skal være sånn at tanta mi insisterer på at vi skal snakke svensk. men men..
- hvor skal vi?
- vi skal på festen over alle fester.
- åh. skal vi på fest. flaks jeg tok med tubaen da. du vet du er på riktig fest når det er en som spiller tuba der.
- hvorfor tar du med deg tubaen overalt?
- vil nødig komme i den situasjonen hvor noen spør; noen som har med seg tuba her og kan spille litt? og så har jeg den ikke med. den er kjip.
- hvor mye veier den?
- litt over 20 kilo.
- er du nødt til å spille mens vi går?
- åh. tenkte det var greit å holde takta.
- nei, dropp det.
da de nærmet seg leiligheten til ttt kom det to gutter rundt hjørnet fra skippergata. det var keim og vegard.
- skal dere også på fest, spurte busæt.
- ja, er visst her det skjer, svarte vegard.
vinduet til ttt sto halvåpent, merkelig nok uten at de kunne høre musikk der innefra, ingen "sommartider, hey, hey, sommartider!"
det var da besynderlig, tenkte hele gjengen for seg selv, mens de gikk opp de par tre trappetrinnene og skulle akkurat til å trykke på ringeklokken..
- hei, vent på meg, var det en som ropte.
- er det her det er fest, spurte teftoro.
- nei da må du opp på generalen i ravnedalen, sa busæt
- ok. snakkes da, sa teftoro og løp videre.
de ringte på.
denne gangen slo det heller ikke akkurat ned som ei bombe i festlokalet at det var giggsguten som gikk for å åpne døra da det ringte på. selv gjorde han ingenting av det, for det kunne fort bli kjedelig å sitte lenge i ro, dessuten skadet det jo ikke å holde kroppen i bevegelse. han nærmest småjogget ut i gangen, men da han åpnet døra fikk han seg en aldri så liten overraskelse. der stod det vegard, keim og busæt. samt en som spilte tuba. han kunne ikke se hvem det var, men det måtte jo være bulle. de gikk inn hele gjengen til taktfulle toner fra tubaen til bulle..
- var har du varit?
- jag har varit ute med en kompis.
- det var middag för en halvtime senn.
- jag vet. men polarne i gården hindrade meg.
- hva har hendt med din lue?
- polarna..
- skulda inta på dom polarne hela tiden.
- eta opp din mat nu och gå upp på ditt rum.
han spiste maten sin og løp opp på rommet sitt. der fant han frem det kjæreste han hadde og satta i gang.
bom bom bom bom bom bom bom. tonene satt i dag, tenkte han. men han måtte selvfølgelig bli avbrutt.
- tubabulle!! telefon til deg!
han la fra seg tubaen og løp ned.
- hej, busæt. hur mår ni?
- hei, skal du være med ut.
- vent litt. tante, kan jag få gå och besøka busæt?
- ja, men inte bli sän.
- ok, jag kommer. sees, busæt.
bulle tok på seg skoene, fant ei ny lue, hentet tubaen på rommet og løp ned i byen for å møte bestevennen sin.
- tjena, busæt. hur er läget?
- du trenger ikke snakke svensk lenger. tanta di er ikke her.
- stemmer. glemmer meg vekk litt. bare krise hvis jeg glemmer meg hjemme. dumt at det skal være sånn at tanta mi insisterer på at vi skal snakke svensk. men men..
- hvor skal vi?
- vi skal på festen over alle fester.
- åh. skal vi på fest. flaks jeg tok med tubaen da. du vet du er på riktig fest når det er en som spiller tuba der.
- hvorfor tar du med deg tubaen overalt?
- vil nødig komme i den situasjonen hvor noen spør; noen som har med seg tuba her og kan spille litt? og så har jeg den ikke med. den er kjip.
- hvor mye veier den?
- litt over 20 kilo.
- er du nødt til å spille mens vi går?
- åh. tenkte det var greit å holde takta.
- nei, dropp det.
da de nærmet seg leiligheten til ttt kom det to gutter rundt hjørnet fra skippergata. det var keim og vegard.
- skal dere også på fest, spurte busæt.
- ja, er visst her det skjer, svarte vegard.
vinduet til ttt sto halvåpent, merkelig nok uten at de kunne høre musikk der innefra, ingen "sommartider, hey, hey, sommartider!"
det var da besynderlig, tenkte hele gjengen for seg selv, mens de gikk opp de par tre trappetrinnene og skulle akkurat til å trykke på ringeklokken..
- hei, vent på meg, var det en som ropte.
- er det her det er fest, spurte teftoro.
- nei da må du opp på generalen i ravnedalen, sa busæt
- ok. snakkes da, sa teftoro og løp videre.
de ringte på.
denne gangen slo det heller ikke akkurat ned som ei bombe i festlokalet at det var giggsguten som gikk for å åpne døra da det ringte på. selv gjorde han ingenting av det, for det kunne fort bli kjedelig å sitte lenge i ro, dessuten skadet det jo ikke å holde kroppen i bevegelse. han nærmest småjogget ut i gangen, men da han åpnet døra fikk han seg en aldri så liten overraskelse. der stod det vegard, keim og busæt. samt en som spilte tuba. han kunne ikke se hvem det var, men det måtte jo være bulle. de gikk inn hele gjengen til taktfulle toner fra tubaen til bulle..
