Se det, Dagbok. Beklager at jeg ikke fikk tid til deg i går. Ølhunden, bomber, tok meg med på byen og skjenket meg full. Det er ikke første gang dette har skjedd.
Ble vekket kl 0900 i dag. Gigseguten og Mille holdt huskestue i andre etasje. Minn meg på å takke dem neste gang jeg ser dem. Etter en nydelig frokost bestående av rester fra gårsdagens kebab var jeg klar for å ta fatt på dagen. Så får meg en rolig dag foran tven. Men, nei. Minutter etter å ha plukket opp siste lille salatblad fra gulvet kom den alltid smørblide Ewan på besøk. Jeg er veldig glad i Ewan. Jeg ser faktisk på ham som en venn. Han får meg så ofte til å le. Dessuten har jeg alltid hatt problemer med å si nei til ham. Vi hadde oss en lang tur på byen. Drakk kaffe, delte gode historier, hadde en god diskusjon om hvordan man fortest mulig blar fra siste side til midterst side i et 3-siders hefte, og jeg kan faktisk innrømme overfor deg, dagbok, at vi snakket litt om bare tull og tøys også. Turen ble avsluttet med et stimulerende besøk på fotoutstilling på torget. Så gikk turen, for min del, til utkant Norge. Barnevakt for de fire skjønne ungene til GuranVolvo. Fire, sa du? Ja, fire. Hvordan klarer du det? Kan vel si at jeg er veldig flink med barn. Snakker ikke til dem, men med dem. Litt ekkelt var det da jeg måtte tørke 4-åringen i raua. Hvor gammel er man egentlig når lærer å tørke seg selv etter dobesøk? Stilleleken har utviklet seg siden jeg lekte dem sist. Hvis du sier time-out så har du lov til å snakke. På tross av denne uvante regelen, vant jeg hver gang. Det samme gjorde jeg i playstation, wee og ludo. I ludo fordi jeg hadde mest tålmodighet og holdt ut lengst.
Ewan mente forresten at grasrotbevegelsen hadde noe med idrett og tipping å sånn. Det er slik at når du tipper går en gitt prosentandel til den klubben du bestemmer skal få andelen. I morgen kan jeg godt fortelle deg om hva den irske vennen min mente grasrotandelen var.
Ble vekket kl 0900 i dag. Gigseguten og Mille holdt huskestue i andre etasje. Minn meg på å takke dem neste gang jeg ser dem. Etter en nydelig frokost bestående av rester fra gårsdagens kebab var jeg klar for å ta fatt på dagen. Så får meg en rolig dag foran tven. Men, nei. Minutter etter å ha plukket opp siste lille salatblad fra gulvet kom den alltid smørblide Ewan på besøk. Jeg er veldig glad i Ewan. Jeg ser faktisk på ham som en venn. Han får meg så ofte til å le. Dessuten har jeg alltid hatt problemer med å si nei til ham. Vi hadde oss en lang tur på byen. Drakk kaffe, delte gode historier, hadde en god diskusjon om hvordan man fortest mulig blar fra siste side til midterst side i et 3-siders hefte, og jeg kan faktisk innrømme overfor deg, dagbok, at vi snakket litt om bare tull og tøys også. Turen ble avsluttet med et stimulerende besøk på fotoutstilling på torget. Så gikk turen, for min del, til utkant Norge. Barnevakt for de fire skjønne ungene til GuranVolvo. Fire, sa du? Ja, fire. Hvordan klarer du det? Kan vel si at jeg er veldig flink med barn. Snakker ikke til dem, men med dem. Litt ekkelt var det da jeg måtte tørke 4-åringen i raua. Hvor gammel er man egentlig når lærer å tørke seg selv etter dobesøk? Stilleleken har utviklet seg siden jeg lekte dem sist. Hvis du sier time-out så har du lov til å snakke. På tross av denne uvante regelen, vant jeg hver gang. Det samme gjorde jeg i playstation, wee og ludo. I ludo fordi jeg hadde mest tålmodighet og holdt ut lengst.
Ewan mente forresten at grasrotbevegelsen hadde noe med idrett og tipping å sånn. Det er slik at når du tipper går en gitt prosentandel til den klubben du bestemmer skal få andelen. I morgen kan jeg godt fortelle deg om hva den irske vennen min mente grasrotandelen var.
