del 11:
Fasit var på vei opp av kjelleren. Han gikk med hodet bøyd. Skrittene var tunge. Han burde finne liket av Ewan. Var Ewan død på ordentlig? Hadde han sjekket pulsen? Nei, det hadde han ikke. Mange løse tråder nå. Han visste at han måtte fortelle de andre om hva han hadde sett i kjelleren. Oppe i første etasje møtte han på Arve og Mikkel. Mikkel stod i døra. Virket som han var veldig klar for å komme seg hjem. Fasit tok seg. Samling i stua. Alle mann. Nå. Bentbratt så på Svelinga. Svelinga så på Bentbratt. De nikket. Mikkel så først ned. Søren tenkte han. Nå blir det husarrest. Minst en uke. Han kunne ikke motstå den myndige stemmen til Fasit. Mikkel møtte blikket til Arve. Arve møtte blikket til Mikkel. Hei! sa fasit. følg med nå, har et spørsmål. noen som har sett liket til ewan? arve kikket på svelinga. svelinga kikket på bentbratt. bentbratt kikket på mikkel. de trakk på skuldrene. ingen hadde sett noe. - nei, vi har ikke sett noe, sa bentbratt og kikket på fasit. fasit kikket på bentbratt. han nikket. - veldig synd at ewan er død, sa svelinga mens han stod og løftet en tung lampe med venstrehånda. ok, sa fasit. hvem er med videre? det er vel ikke noen som skal hjem? alle man er viktige her! arve kikker på mikkel. mikkel kikker ned i bakken. etter hvert ser han på arve. arve smiler. mikkel smiler også. klart han skal være med videre. - ja, vi er med, sier mikkel. - bra, sier fasit. Fasit er lei nå. Idioter han har med seg. Han tenker tilbake til gamle dager, den eneste verdige motstanderen han har hatt. Rettere sagt, en overlegen motstander. Fasit føler denne saken er annerledes. Fasit lever fortsatt livet som fordrukken privatetterforsker. Satt barn på sikkert et dusin kvinner. Hvorfor tar han fortsatt slike saker, tenker han for seg selv. Det er ikke lenger pengene. Mer utfordringen. Han trenger egentlig ikke mer. Fasit har levd livet for å si det slik.
Fasit var på vei opp av kjelleren. Han gikk med hodet bøyd. Skrittene var tunge. Han burde finne liket av Ewan. Var Ewan død på ordentlig? Hadde han sjekket pulsen? Nei, det hadde han ikke. Mange løse tråder nå. Han visste at han måtte fortelle de andre om hva han hadde sett i kjelleren. Oppe i første etasje møtte han på Arve og Mikkel. Mikkel stod i døra. Virket som han var veldig klar for å komme seg hjem. Fasit tok seg. Samling i stua. Alle mann. Nå. Bentbratt så på Svelinga. Svelinga så på Bentbratt. De nikket. Mikkel så først ned. Søren tenkte han. Nå blir det husarrest. Minst en uke. Han kunne ikke motstå den myndige stemmen til Fasit. Mikkel møtte blikket til Arve. Arve møtte blikket til Mikkel. Hei! sa fasit. følg med nå, har et spørsmål. noen som har sett liket til ewan? arve kikket på svelinga. svelinga kikket på bentbratt. bentbratt kikket på mikkel. de trakk på skuldrene. ingen hadde sett noe. - nei, vi har ikke sett noe, sa bentbratt og kikket på fasit. fasit kikket på bentbratt. han nikket. - veldig synd at ewan er død, sa svelinga mens han stod og løftet en tung lampe med venstrehånda. ok, sa fasit. hvem er med videre? det er vel ikke noen som skal hjem? alle man er viktige her! arve kikker på mikkel. mikkel kikker ned i bakken. etter hvert ser han på arve. arve smiler. mikkel smiler også. klart han skal være med videre. - ja, vi er med, sier mikkel. - bra, sier fasit. Fasit er lei nå. Idioter han har med seg. Han tenker tilbake til gamle dager, den eneste verdige motstanderen han har hatt. Rettere sagt, en overlegen motstander. Fasit føler denne saken er annerledes. Fasit lever fortsatt livet som fordrukken privatetterforsker. Satt barn på sikkert et dusin kvinner. Hvorfor tar han fortsatt slike saker, tenker han for seg selv. Det er ikke lenger pengene. Mer utfordringen. Han trenger egentlig ikke mer. Fasit har levd livet for å si det slik.
