Da Verden stod stille:
Del3
- Er det greit at jeg hviler litt på sofaen din, spurte hun. Jeg ble litt skuffet. Skulle hun hvile nå? Nå som månelanding var så nær? Meget urutinert tenkte jeg for meg selv.
- Men skulle jeg sovne, så må du vekke meg når det skjer noe spennende på radioen.
- Jeg skal holde vakt, men jeg tror ikke det er så lenge til landing nå, sa jeg alvorlig.
Jeg merket at hun kikket på bulen i buksa mi før hun la seg til rette og lukket øynene med et lite smil.
Jeg lente meg tilbake og nøt det siste av vodkaen. Stemmene fra radioen hadde en beroligende effekt. Jeg slappet virkelig av til de rene lydene fra Sølvsuperen. Meg og deg Buzz tenkte jeg. Meg og deg.
Etter en stund kom det svake snorkelyder fra sofaen, det irriterte meg, selv om jeg måtte lytte for å høre dem. Jeg vurderte å vekke henne, men ble nysgjerrig på det som skjulte seg under pleddet. Jeg løftet det forsiktig til side. Hun hadde lys underbukse på og jeg skimtet de mørke kjønnshårene gjennom den. Rolig og forsiktig bøyde jeg meg ned og luktet. Sakte dro jeg også ned trusen mens jeg holdt øye med ansiktet hennes, hun sov fortsatt. Jeg ble overasket over hvor vilt og skarpt hårene føltes mot leppene mine. Nesten som stålull tenkte jeg, mørk vakker stålull.
Men det fikk holde, hva ville mor sagt? Jeg ble skamfull og forsøkte forsiktig å få på plass trusen igjen. Da kjente jeg plutselig at hånden hennes la seg over min.
– Bare fortsett Terje, men bruk tungen denne gangen.
Jeg stivnet først noen sekunder, men så gjorde jeg som hun sa. Jeg begynte å slikke de skarpe kjønnshårene hennes. Jeg likte denne mørke stålullen. Hun virket ikke helt fornøyd og tok til slutt tak i hodet mitt og skjøv meg lenger ned mellom bena. Det var fuktigere her og smakene var ukjente men opphissende.
- Ikke så fort Terje
- lenger ned Terje.
- Litt til venstre nå
- Fortere Terje, litt fortere
Jeg begynte å bli sliten i tungen, men jeg gjorde som hun sa. Etter en del frem og tilbake virket det endelig som tungen jobbet på rett sted. Hun pustet tyngre nå. Det var pirrende og lytte til lydene hennes. Smaken, lukten og de skarpe mørke hårene. Alt var så opphissende. Det gikk for meg to ganger under denne tungeøvelsen, men det visste jo ikke 207. Plutselig rykket det i kroppen hennes. Hun grep hardt rundt hodet mitt og holdt det stille. Jeg ble redd, hadde jeg skadet henne?
- Kom hit, jeg vil ha deg inni meg nå, visket hun omsider. Hun smilte, jeg kunne se at hun var glad. Heldigvis tenkte jeg. Hun er uskadd.
Jeg lå over henne nå, og hun tok tak i hevelsen min og førte meg inn. Rytmen og bevegelsen kom av seg selv. Jeg følte jeg var skapt for dette og jeg merket en latent drift slippe seg løs. Nå skulle mor ha sett meg tenkte jeg.
- Dypere, stønnet hun, og jeg kjørte på, raskere og dypere.
- Du er så god Terje, bare litt til nå. Hun stønnet og ynket seg mens jeg kom for tredje gang denne kvelden, inni henne denne gang.
Jeg var sliten, mettet og fornøyd. 207 lå inntil meg uten å si noe. Hun strøk meg over brystet da jeg hørte de berømte ordene for første gang. ”That’s one small step for man; one giant leap for mankind”
Jeg kunne se for meg Buzz Aldrin komme ned stigen på landingsfartøyet til Apollo-11. Bare noen skritt bak Neil Armstrong. Meg og deg Buzz, tenkte jeg. Meg og deg.
Del3
- Er det greit at jeg hviler litt på sofaen din, spurte hun. Jeg ble litt skuffet. Skulle hun hvile nå? Nå som månelanding var så nær? Meget urutinert tenkte jeg for meg selv.
- Men skulle jeg sovne, så må du vekke meg når det skjer noe spennende på radioen.
- Jeg skal holde vakt, men jeg tror ikke det er så lenge til landing nå, sa jeg alvorlig.
Jeg merket at hun kikket på bulen i buksa mi før hun la seg til rette og lukket øynene med et lite smil.
Jeg lente meg tilbake og nøt det siste av vodkaen. Stemmene fra radioen hadde en beroligende effekt. Jeg slappet virkelig av til de rene lydene fra Sølvsuperen. Meg og deg Buzz tenkte jeg. Meg og deg.
Etter en stund kom det svake snorkelyder fra sofaen, det irriterte meg, selv om jeg måtte lytte for å høre dem. Jeg vurderte å vekke henne, men ble nysgjerrig på det som skjulte seg under pleddet. Jeg løftet det forsiktig til side. Hun hadde lys underbukse på og jeg skimtet de mørke kjønnshårene gjennom den. Rolig og forsiktig bøyde jeg meg ned og luktet. Sakte dro jeg også ned trusen mens jeg holdt øye med ansiktet hennes, hun sov fortsatt. Jeg ble overasket over hvor vilt og skarpt hårene føltes mot leppene mine. Nesten som stålull tenkte jeg, mørk vakker stålull.
Men det fikk holde, hva ville mor sagt? Jeg ble skamfull og forsøkte forsiktig å få på plass trusen igjen. Da kjente jeg plutselig at hånden hennes la seg over min.
– Bare fortsett Terje, men bruk tungen denne gangen.
Jeg stivnet først noen sekunder, men så gjorde jeg som hun sa. Jeg begynte å slikke de skarpe kjønnshårene hennes. Jeg likte denne mørke stålullen. Hun virket ikke helt fornøyd og tok til slutt tak i hodet mitt og skjøv meg lenger ned mellom bena. Det var fuktigere her og smakene var ukjente men opphissende.
- Ikke så fort Terje
- lenger ned Terje.
- Litt til venstre nå
- Fortere Terje, litt fortere
Jeg begynte å bli sliten i tungen, men jeg gjorde som hun sa. Etter en del frem og tilbake virket det endelig som tungen jobbet på rett sted. Hun pustet tyngre nå. Det var pirrende og lytte til lydene hennes. Smaken, lukten og de skarpe mørke hårene. Alt var så opphissende. Det gikk for meg to ganger under denne tungeøvelsen, men det visste jo ikke 207. Plutselig rykket det i kroppen hennes. Hun grep hardt rundt hodet mitt og holdt det stille. Jeg ble redd, hadde jeg skadet henne?
- Kom hit, jeg vil ha deg inni meg nå, visket hun omsider. Hun smilte, jeg kunne se at hun var glad. Heldigvis tenkte jeg. Hun er uskadd.
Jeg lå over henne nå, og hun tok tak i hevelsen min og førte meg inn. Rytmen og bevegelsen kom av seg selv. Jeg følte jeg var skapt for dette og jeg merket en latent drift slippe seg løs. Nå skulle mor ha sett meg tenkte jeg.
- Dypere, stønnet hun, og jeg kjørte på, raskere og dypere.
- Du er så god Terje, bare litt til nå. Hun stønnet og ynket seg mens jeg kom for tredje gang denne kvelden, inni henne denne gang.
Jeg var sliten, mettet og fornøyd. 207 lå inntil meg uten å si noe. Hun strøk meg over brystet da jeg hørte de berømte ordene for første gang. ”That’s one small step for man; one giant leap for mankind”
Jeg kunne se for meg Buzz Aldrin komme ned stigen på landingsfartøyet til Apollo-11. Bare noen skritt bak Neil Armstrong. Meg og deg Buzz, tenkte jeg. Meg og deg.
