Nok en uke med avisoppslag om nye bombeangrep i Irak. Fredsprisvinneren Obama sender nye styrker til Afghanistan. Tidligere visepresident og fredsprisvinner Al Gore advarer mot at havnivåstigningen har økt betraktelig de siste årene og Sissel Kyrkjebø har gitt ut sin niende juleplate. Det nærmer seg jul, men det er ikke lett å få den samme julestemningen som en hadde når en var guttunge. Da snøen lavet ned utenfor, Skomaker Andersen ga Tøfflus litt kruspersille og den eneste bekymringen den lille guttungen hadde i livet var om mammaen hans hadde laget nok gløgg. Nå er førjulstida mørk. Det regner mye. Kjedelig. Mye av tiden går til å se på TV. Friends, Scrubs, Kongen av Queens osv. Det finnes uendelig mange amerikanske serier. Har sett det meste før, men tiden går. Tiden går sent, men en pose chips og litt kabal på dataen hjelper på. Orker ikke se nyheter lenger, blir bare enda mer deprimert av krigene og hvordan menneskeheten har ødelagt planeten vi lever på. Endelig leggetid. Slik går dagen eller skal kanskje heller si dagene. Vært slik i det siste. Følt seg litt utenfor. Kan kanskje si ensom. Ikke lett å være meg tenker han ofte for seg selv, føler ikke at menneskene i sin nærmeste omkrets helt forstår hvor tøft han har det. Føler seg ofte misforstått. Inntak av alkohol er det eneste som hjelper, da føler han seg helt konge og kan kreve den oppmerksomheten han føler han fortjener. Da tenker han heller ikke på de ekstra kiloene han kanskje burde bli kvitt. Han later alltid som om han ikke bryr seg når vennene hans erter hans noe forvokste mage. Men det tar på. Klarer liksom ikke å slutte og spise. Er nok noen ganger litt for matglad tenker han ofte, men trøster seg med at han snart skal begynne å trene igjen. Gått tråere enn på lenge de siste ukene. Dagene er blitt så lange. Selv om han er omgitt av elever som gleder seg til Jul klarer han liksom ikke finne gleden selv. Passer ikke inn lenger. Tenker av og til på hvorfor han finnes. Føler seg liten (i overført betydning) og ubetydelig. Kanskje det er på tide å gjøre slutt på kjedsomheten og selvmedlidenheten. Bedre med en konstant søvn enn alt dette maset fra et samfunn han ikke finner seg helt til rette i, tenker han mens han fester tauet i en bjelke i den mørke kjelleren. Går opp på stolen og tar løkka rundt halsen. En tåre triller ned på kinnet, skal jeg gjøre det eller utsette det til i morgen tenker han for seg selv. Tre dager senere går han ned i kjelleren igjen. Det knirker grusomt i trappa. Han befinner seg igjen på stolen med løkka rundt halsen. Denne gangen har han bestemt seg, drukket seg til mot med et par herlige jordbærdrinker. Han lukker øynene, sier et siste farvel til det ubarmhjertige samfunnet han ikke har funnet seg til rette i. Stolen sparkes bort og tauet strammer seg rundt halsen. Plutselig går han i bakken med et brak. Faen, tenker han med en brukket takbjelke over seg. Faen, hvor tøft jeg har det for tiden!!
